Står vi sammen for eller mot flyktninger i Norge? Er det ordbruken som skal hjelpe flyktningene?
Leserinnlegg av SVs Heidi Bjerga på trykk i Rogalands Avis 9. januar 2015.
Leser i Aftenposten at partilederne i Ap, Sp, V og KrF nå går ut og sier vi må stå sammen. Først så sto de sammen om å motta 8000 flyktninger, lederne som nå uttaler seg om flyktningekrisen. I fjor vinter var det politisk flertall for å ta imot 10 000 flyktninger. Så forhandlet de seg fram til 8 000 flyktninger. SV gikk fra forhandlingene fordi vi ikke kunne være med å redusere fra 10 000 til 8 000 flyktninger. Både de og vi visste at behovet var uendelig mye større. 8000 over tre år står i god norsk tradisjon skriver lederne i Aftenposten 5. Januar. Hvilken tradisjon har vi for å ikke hjelpe mennesker i nød?
Flyktningene tok selv grep for å berge seg selv og sine barn. De begynte å vandre når de ikke fikk hjelpen der de var. FN fikk nemlig ikke inn den økonomiske støtten de var lovet fra land rundt om i verden, så flyktningene fikk ikke mat eller helsehjelp der de var, i flyktningeleirene. I Syria er det 13 millioner internt fordrevne flyktninger, i tillegg til flere millioner i landene rundt. Totalt 60 millioner mennesker er på flukt i verden. Og vi skulle ta imot 2000 i fjor, og 3000 i år og neste år mente lederne av Ap, Sp, KrF og V. I god norsk tradisjon.
Vi har hørt om dramatiske båtturer med fatal konsekvens for mange. Minst 4000 omkom i Middelhavet i 2015. Folk flykter for livet. Og her hjemme snakkes det om gullstol.
30 000 flyktninger kom til Norge i 2015. Jeg er glad de fant veien, og ikke ventet på invitasjon. For den kommer aldri. I Jordan er det 1,2 millioner flyktninger. Omtrent det samme antall som er kommet til Europa. Ikke Norge, eller Sverige, men Europa. I Jordan bor det ca 5 millioner mennesker, omtrent som her i landet. Her har vi 30 000 flyktninger, og snakker om krise.
”Vi møter en ny, internasjonal flyktningkrise best hvis det politiske Norge står sammen, opptrer og uttaler seg ansvarlig og ikke søker splid.” – sitat fra oppslaget i Aftenposten der partilederne uttaler seg om situasjonen. Flyktningenes utfordringer løses altså best ved å uttale seg ansvarlig. For partiene samler seg om en politikk som vil sende ut folk med beskyttelsesbehov. Kravene vil føre til at familier vil bli splittet, og unge asylsøkere vil ikke få opphold. Mange vil bli sittende passivt å vente på mottak. Frp og H jubler over støtten til innstrammingsforslagene fra Ap, Sp, V og KrF, mens de på sin side konsentrerer seg om språkbruken.
SV mener avtalen har fokus på innstramminger, og ikke integrering, som er det som haster mest. Prinsippet burde være integrering fra dag en. Nå skal asylsøkerne holdes passivt i mottakene. Barn får ikke gå i barnhage, og regjeringen kutter i norskopplæringen, samtidig som de forventer at de skal lære seg norsk. De har heller ikke anledning til å arbeide.
”I desember ble vi enige om en rekke konkrete tiltak for å sikre at de som skal bli i Norge blir integrert på en trygg og god måte. Enigheten samlet alle partier bortsett fra MDG og SV” sier partilederne i Aftenposten. Dette står de sammen om.
Dette kunne ikke SV være med på. Vi i SV mener at strakstiltak for å hindre grunnløse asylsøknader er nødvendig, men et forlik i Stortinget må ha som mål å skape best mulig integrering gjennom tydelige rettigheter og plikter for dem som får opphold. Vi må sikre at de som skal få bli, får sine søknader raskt behandlet, slik at de slipper å vente opptil to år som det er varslet. Det må innføres et bosettingssystem som får folk ut i kommunene, ikke som i dag med passiv venting. Barn må få rett til å gå i barnehage, og ikke minst må de som venter på å få opphold få lov å arbeide.
Vi håper Ap og de andre partiene vil stå sammen med oss om dette målet. Det er beste måten å møte flyktningenes krise på, for dem og oss. Dette handler ikke om ordbruk, det handler om politikk.